Gammel du!!, men det kan vi diskutere i et annet fora!
Det finnes jo utrolig mange varianter av Trentepohlia, så om du har lyst til å forske litt selv kan du jo begynne her:
http://data.gbif.org/species/browse/taxon/11315067

Fortsettelse senere..

Her er eg! Eg tror at dersom vi skal komme lenger her, så må vi kontakte norske miljøer-botanikere med spesialfelt lav og moser.
Det er nok likevel lite trolig at noen kan gi fullstendige og eksakte svar på hvorfor denne algen er her – den liker seg her i alle fall – that’s a fact! Jordsmonn er vel et nye drygt begrep å bruke her – det gjelder stein/berg. Til og med på betongflater har eg hørt. Dermed så virker det ikke som om voksegrunnen er det viktigste – betong er baisik, stein & fjell er stort sett surere.

hehe… Ok. Jordsmonn, stein og berg er ikkje mi sterke side :) Men du har heilt rett. Vi treng nokre gode botanikarar med på laget. Kjenner vi nokon?

Trentepohlia finnes til og med på de eldste granitt-gravstøttene på gravplassen, men om jeg ikke tar mye feil er det gneis og ikke granitt på vestsiden av Sørfjorden?

Vi får lete etter fagpersoner på hvert vårt vis.
For å rippe opp i det som står kortfattet om Trentepohlia; Finnes over hele verden, flest i tropiske strøk, men flere titalls i England & Irland (finner ikke en oversikt for Norge). Trives best i høyere strøk, fuktighet og på kalkrike forekomster. Vokser på berg, trestammer og også på blader i tropene. Vi får forberede oss på mer prøvetaking, for sikker identifikasjon må en vel under mikroskop…

Eg tipsa Reidar Borgstrøm ved Ås. Han skulle snakka med ein lavekspert i morgon den dag. Kanskje får vi ei løysing då :)

Då har Reidar Borgstrøm svart følgjande i den andre tråden:

No har eg snakka med ein som kan dette. Per Larsson ved vårt institutt har kikka på eit av fotoa frå Odda med dei raude algene (Trentepohlia spp.) Han hadde ingen forklaring på at det er mykje av desse algene i Odda, men dette er langt frå noko særsyn. Når det gjeld det fotoet eg la ut der ein oransje lav dominerte, er dette Xanthoria (truleg arten elegans) som ofte veks der fuglar sit og skit, og det vert ofte på toppen av steinar slik som vist på fotoet.

Borgstrøm viser også til denne nettsida om den raude grønalga.

Men vi har framleis inga forklaring på dei raude fjellsidene og kvifor dei ser ut som dei gjer. Dersom det viser seg at dette også er fugleskit, då oppfordrar eg igjen alle til å hate måker og bli kvitt dei. :)

Eg fekk nettopp referanse til ein artig artikkel som stod i Blyttia volum 62 (hefte 3), side 169-171. Artikkelen er skrive av Anders Langangen og har tittelen “Noen tanker rundt en masseforekomst av fiolstein”. Fiolstein heiter altså den raude grønalga som veks på stein og berg fleire stader i Odda. Langangen fortel om ein stor førekomst i Vestfjorddalen, nedanfor Rjukan. På latin er artsnamnet Trentepohlia iolithus, og vi snakkar om arten fiolstein (på norsk)eller Trentepohlia iolithus (på latin), som veks på steinar. Det var med eit bilete i artikkelen til Langangen av ein stor førekomst nedanfor Rjukan. Arten trivst best på litt skuggefulle stader, med god tilgang på vatn (fuktigheit).

Skugge og fukt veit vi det finst mykje av på den sida av i Odda. Strålande!! Då har vi eit svar, har vi ikkje?

Se Blyttia sin hjemmeside her

Takk Helge, og artikkelen finn de som sagt i hefte 3 (side 169) i årgang 2004 av Blyttia

Her må vi gi en stor takk til Reidar som har klart å skaffe fram denne informasjonen. Nå har vi fått frem et svar med mer substans. Vi har nå lært oss et nytt navn: Fiolstein , med det latinske Trentepohlia Iolithus. Men vi kan vel ikkje gi oss ennå Herdis? “Skyggefullt og fuktig” – eg kan mange plasser som kan beskrives slik ;). Er det noe spesielt med Rjukan og Odda (utenom UNESCO) forstås? Eg har ellers sendt en mail til Langangen og invitert han til å kommentere direkte på denne sida. Kanskje lærer vi mer?
Sjekk også ut denne testsiden for været i Odda, nylig lagt ut idag: http://www.bolidenodda.no

Dette har vore ein utruleg spennande og lærerik tråd å følgje.

Siste…Jeg har fått svar fra A.Langangen som sier " det ligner veldig på bildene.., men jeg trenger en prøve av algen". Dette skal vi ordne snarest (etter at det er blitt lyst..)

Ja, no er det verkeleg vorte bra progresjon. Blir spennande å sjå svara frå Langangen, både om det er same arten som på Rjukan og kvifor det er så mykje av denne algen enkelte stader i Odda.

Her kommer Anders Langangen sitt svar etter å fått tilsendt materiale fra Odda, Eitrheim:
“Det er uten tvil Trentepohlia iolithus eller fiolstein. Jeg har mikroskopert etter beste evne, og begge prøvene er samme art. Jeg vedlegger 4 fotografier.
336 ca 100x
337 ca 200x
359 (prøve 2) ca 200x
362 ca 200x

Jeg synes at denne algen har blitt vanligere med tiden. Jeg trenker meg at dette kan ha noe med en klimaendring å gjøre. Klimaendringen gjør at fuktigheten i lufta stiger og det blir bedre vekstforhold for algen. Den får næring får underlaget og fta lufta. Den har selvfølgelig vanlig fotosyntese. At dette er en grønnalge vites ut fra formeringsmåten. På bildene kan noen grønne celler ses."
Anders Langangen

Trenger man si mer…!

ÅH! Får frysningar på ryggen. Dette er fantastisk stykke samarbeid. Desse mikroskopbilda tok kaka av kva eg trudde vi kunne finne ut. Går utifrå at det er naturens gang, og at det ikkje er noko vi treng å bry oss med? Eit enkelt søk på fiolstein gir svaret at dersom vi skraper litt på alga, så dufter det fiol. Kanskje vi skal ha ein fiolalgeskrapedugnad i Odda og bli ein blomsterdal? ;)

Kjempespennande! Kjekt å få vita detta. Og så lurt med en fiolalgeskrapedugnad (si det fort 3 gangar):-)

Det var en lang, men interessant vei fram til målet! Reidar B. har funnet og oversendt meg en artikkel fra Blyttia med tittelen “Hvor fort dekkes stein av mose og lav?” Den er skrevet av Sigmund Hågvar og Yngvar Gauslaa og omhandler utviklingen på noen utvalgte steiner.
Utviklingen går fra et dekke med Fiolstein fram til mose blir dominerende. Kanskje det samme vil skje i Tokheimslia?
Artikkelen er for stor til å legges ut på Origo, men om noen er interessert så send meg en melding med E-post-adresse, så oversender jeg den.

Spennande med eit samandrag frå den artikkelen både i denne samtalen og for mosebildeentusiastane vil eg tru. :)

Nå skal det jo sies at det ikke er udelt positivt denne enorme algeoppblomstringen på vestsiden av Oddadalen, se bare her på dette bilde jeg tok på sensommeren i fjor….. dette må jo være en liten pekepinn på hva vi har i vente…..

Jeg fikk en kommentar til fra Anders Langangen:
Den gule laven over 31.August er Xanthoria elegans (Praktlav)
og over 12.Januar; Xanthoria parietina ( Vegglav)

Etter det jeg kan se så gir dette et nytt navn på laven på Reidar sitt bilde.

Fantastisk! Finst det ein måte eg som alge- og lav-amatør lett kan sjå skilnad på alge og lav på stein?

I dag spør Arne Hesjedal i eit lesarinnlegg i HF kvifor steinane på vestsida i Odda blir raudare og raudare .
Ei ekspert-forklaring på raudfarginga gjennom HF vil også ha stor interesse, seier han.

Herdis, Gunnar og Agnar jobber med saken – tilsammen er vi kanskje en ekspert…

Herdis, Gunnar og Agnar har laget et leserinnlegg som svar på Arne Hesjedal sitt innlegg i HF den 25/10. Vårt innlegg står på trykk i avisa idag den 30/10 og er et slags sammendrag av det som er blitt referert i “Røde fjellsider” samtalen. Noen av bildene er også tatt med, og dette ser veldig bra ut på fargetrykk. Det som er nytt i vår kommentar går på følgende:
A.Hesjedal har referert til en bok om geologi der forfatteren har brukt fotografier av ura over Eitrheim som illustrasjon på forvitring av vulkanske bergarter. Vi har kort kommentert at dette ikke kan stemme, med henvisning til 1) At dette er vekster, noe som er lett å se om man tar en titt…
2) Veksten som dekker mer el. mindre hele området ER artsbestemt til å være Fiolstein (Trentepohlia Iolithus).
Vi mener kort og godt at forfatteren ikke har drevet skikkelig kildegranskning i dette tilfellet. Så får tilslutt A. Hesjedal vurdere om dette kan passere som ekspert-forklaring.

…og HER kan du kjøpe dagens avis digitalt.

Utan å ha lese heile tråden, vil eg nett få kopiera inn to utsagt eg har kome med:

…raudfarga stein fins langt nedover Bratlandsdalen mot Suldal.

…folk som tar raudfarga stein med seg til Bergen, opplev at raudfargen forsvinn etter ei tid. Det som veks på steinen dør når det ikkje får leve i vårt distrikt.

Ved Solsæ-vatnet i Ulvik er det ikke bare steinene som er røde. Her er også rekkverket av tre på broa rød!